Med en aldrende befolkning og færre helseansatte, må digitaliseringen i det offentlige gå raskere, mener professor Johan Magnusson ved Göteborgs universitet. – Velferdsteknologi-selskapene har en veldig viktig og ansvarsfull rolle i denne digitaliseringen, sier han.
Johan Magnusson er professor ved «Institutionen för Tillämpad IT» (Institutt for anvendt informasjonsteknologi) ved Göteborgs universitet, og forskningen hans handler om balanseringen av innovasjon og effektivitet innen digitaliseringsarbeid.
Basert på egen forskning og erfaring er Magnusson tydelig på at digitalisering er en viktig del av løsningen på utfordringene i den offentlige helse- og omsorgssektoren i Sverige. Han definerer digitalisering som «en metode for virksomhetsutvikling der digitale løsninger benyttes for automatisering eller innovasjon».
Selv om Johan Magnussons forskning er fra den svenske helseomsorgen, er digitalisering også et aktuelt tema i hele Norden og Europa for øvrig.
Digitalisering øker effektiviteten
Magnusson mener det er viktig at man først blir enige om å definere digitalisering og hva det innebærer, slik at man har samme utgangspunkt når man diskuterer mulighetene. For ifølge professoren er det ingen tvil om at digitalisering styrker både effektiviteten og kvaliteten på den offentlige helseomsorgen – blant annet ved å frigjøre tid for helsearbeidere til prioriterte oppgaver.
– Den svenske befolkningen lever lengre og blir stadig eldre, og vi har store utfordringer med bemanningen i offentlig sektor i tiden fremover. Vi er nødt til å investere i teknologi og nyttiggjøre oss av digitale løsninger når det ikke er nok hender til å ta vare på de som trenger det. Produktiviteten må rett og slett øke, sier digitaliseringsprofessoren.
Den såkalte «eldrebølgen», som beskriver at vi blir stadig flere og lever lengre, er global. Ifølge FNs prognoser vil andelen personer over 65 år utgjøre mer enn 16 prosent av verdens befolkning i 2050, sammenlignet med 9,7 prosent i 2022.
Digitaliseringen går for langsomt
Johan Magnusson mener det haster med å digitalisere helseomsorgen for å møte de demografiske utfordringene og færre helseansatte.
– Allerede nå dør det mennesker i den svenske helseomsorgen som følge av begrensede ressurser, og slik kan det ikke fortsette. Vi må innføre og oppskalere digitale løsninger i helseomsorgen så raskt som mulig, og komme oss vekk fra et system der alt skal testes og piloteres over alt i det offentlige. For å få til dette, må vi samtidig skape en endringskultur som er transparent og få virksomhetene til å samarbeide, sier han.
«Vi må innføre og oppskalere digitale løsninger i helseomsorgen så raskt som mulig, og komme oss vekk fra et system der alt skal testes og piloteres over alt i det offentlige.»
Digitaliseringsprofessoren påpeker at flere aktører allerede har velfungerende velferdsteknologi som kan bidra til å løse utfordringene i den svenske helseomsorgen, men mange kommuner er «livredde» for endringene det vil medføre.
– Det innebærer enorme kostnader for samfunnet å fortsette slik vi gjør i dag, og det er sløsing med penger. Vi vet for eksempel at digitalt tilsyn av eldre med fallsensor-teknologi fungerer godt i eldreomsorgen, og at innføring av dette er positivt for både effektiviteten og kvaliteten på omsorgen, sier Magnusson, og legger retorisk til: «Hva vil det koste å IKKE investere i dette?»
Velferdssystemet kan bryte sammen
Magnusson forteller at utgangspunktet i det svenske helsevesenet er at «alt skal være som det alltid har vært», og han er bekymret for konsekvensene dersom ikke takten på digitaliseringen øker kraftig.
Hvis ikke vi øker farten på digitaliseringen, kommer det svenske velferdssystemet slik vi kjenner det i dag til å bryte sammen. Vi ser at dette har skjedd i flere kommuner allerede, og at trenden akselererer. Det er allerede store ulikheter i den svenske helseomsorgen, og de som ikke innfører digitale løsninger havner enda lenger bak. Vi har faktisk ikke noe valg, sier han.
Bedre samarbeid mellom regioner og kommuner er ifølge Magnusson oppskriften på å få fart på digitaliseringen.
– Mange av kommunene som ligger lengst bak med digitaliseringen, har ingen mulighet til å hente seg inn igjen. Både kommuner og regioner må bli flinkere til å samarbeide og lære av hverandre for å innføre systemene bredt, i stedet for at kommunene skal gjøre det én og én. I Sverige ser vi nå flere tilfeller av digital kommunesammenslåing, der de går sammen for å omprioritere ressursene og samarbeide om en felles digitalisering, forteller han.
Flytt digitaliseringen ut på arbeidsplassene
Professor Johan Magnusson mener også at selve digitaliseringen må flyttes fra IT-avdelingene og ut på arbeidsplassene, der de som skal bruke systemene befinner seg.
– Utviklerne av de digitale systemene må jobbe tett sammen med de som skal bruke disse, slik at de sammen utvikler systemer som fungerer best mulig for hver enkelt kommune. Det er en av nøklene til at implementering av velferdsteknologi skal fungere, men også samtidig å skape en kultur som innebærer at det er OK å gjøre feil, sier han.
Velferdsteknologi-selskapene har en veldig viktig og ansvarsfull rolle i digitaliseringen av helseomsorgen, ifølge Magnusson.
– Nesten ingen svenske kommuner har kompetanse til å kjøpe inn slike velferdsteknologi-systemer, og mange er skeptiske til både systemene og de som tilbyr disse. Dette kunnskapsunderskuddet må velferdsteknologi-selskapene selv bidra til å gjøre noe med, og utdanne nøkkelpersoner i kommunene i hvorfor digitalisering er nødvendig for at helseomsorgen skal fungere i fremtiden, avslutter han.