10 spørsmål og svar om velferdsteknologi

Her får du svar på de 10 vanligste og viktigste spørsmålene om velferdsteknologi.

Velferdsteknologi, også kalt helseteknologi, er et populært begrep som stadig oftere benyttes av helseansatte, politikere, journalister og andre. Men vet du hva velferdsteknologi betyr og hva begrepet egentlig innebærer? Her får du svar på det du lurer på om velferdsteknologi.

1. Hva er velferdsteknologi?

Velferdsteknologi er et bredt begrep som refererer til bruk av teknologiske produkter og løsninger som forbedrer kvaliteten på velferdstjenester, som helse- og omsorgstjenester. Det handler om å utnytte moderne teknologi til å hjelpe mennesker med å leve et tryggere, mer verdig og mer selvstendig liv, som også innebærer å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Ved å ta i bruk teknologi i helse- og omsorgstjenesten får vi effektive og trygge helsetjenester som ivaretar innbyggernes behov.

Velferdsteknologi er ikke en erstatning for fysisk omsorg og helseansatte, men et viktig og nødvendig supplement for å sikre best mulig kvalitetsomsorg. Med de riktige systemene og reguleringene på plass, har denne formen for teknologi potensial til å forbedre livet til millioner av mennesker og endre måten helse- og omsorgstjenester opererer på. 

Gratis rådgivning om velferdsteknologi

2. Hvorfor er velferdsteknologi aktuelt?

Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor store demografiske utfordringer i tiden som kommer, med en kraftig økning i antall eldre, trolig en dobling av antall demenssyke fra 2020 til 2040 og mangel på kvalifisert helsepersonell. Innføring og implementering av velferdsteknologi og nye digitale arbeidsmetoder kan være avgjørende for å kunne løse bemanningskrisen i helseomsorgen gjennom en digital transformasjon. Teknologiske fremskritt innen helse og omsorg har potensial til å revolusjonere hvordan tjenester leveres og oppleves – til det beste for samfunnet, helsepersonell, beboere, pasienter og pårørende.

3. Hvilke typer velferdsteknologi finnes det?

Velferdsteknologi er en bred betegnelse som omfatter mye ulik teknologi. Fellesnevneren er at alle er teknologiske produkter og løsninger som forbedrer kvaliteten på velferdstjenestene. Velferdsteknologi kan grovt deles inn i fire kategorier:

- Trygghets- og sikkerhetsteknologi.

- Kompensasjons- og velværeteknologi.

- Teknologi for sosial kontakt.

- Teknologi for behandling og pleie.

Eksempler på velferdsteknologi inkluderer trygghetsalarmer, GPS-sporing, digitalt tilsyn, digital hjemmeoppfølging, medisineringshjelp, e-helse-plattformer, smarthusteknologi, roboter og ulike typer sensorikk som fallsensorer og trygghetssensorer.

4. Hva er fordelene med velferdsteknologi?

Det er godt dokumentert og utprøvd at det gir en rekke fordeler å ta i bruk velferdsteknologi. Teknologien bidrar til å løse mange av utfordringene knyttet til en aldrende befolkning, flere demenssyke og økt behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som den forbedrer livskvaliteten for brukere av tjenestene og avlaster pårørende og helsepersonell.

Blant de viktigste gevinstene av velferdsteknologi finner vi økt selvstendighet og bedre sikkerhet og trygghet for pasienter og beboere, muligheter for individtilpassede tjenester og løsninger, bedre helseovervåkning, bedre mulighet for å bo hjemme lenger, bedre avlasting for pårørende, kostnadsbesparelser for samfunnet og ikke minst mer effektive og ressursbesparende helsetjenester som gir mindre belastning på ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

5. Hvordan kan velferdsteknologi bidra til å forbedre livskvaliteten til eldre?

Med de demografiske utfordringene helse-Norge står overfor i tiden fremover, samt mangelen på kvalifisert helsepersonell, er det åpenbart at velferdsteknologi er svært viktig nå og i tiden fremover.

Velferdsteknologi forbedrer livskvaliteten til eldre ved å øke deres selvstendighet og trygghet ved blant annet helseovervåkning, samt ved å redusere ensomhet og tilby fysisk og mental stimulans – både for de på sykehjem og for hjemmeboende. Teknologien bidrar også til å forlenge tiden eldre kan bo hjemme, blant annet ved bruk av trygghetsalarmer, fallsensorer, GPS-sporing og smart medisinering. Samtidig reduserer dette belastningen på pårørende og sikrer bedre kommunikasjon med helsepersonell, noe som totalt sett skaper en bedre og mer meningsfull hverdag for de eldre.

6. Hvordan fungerer GPS-sporing for personer med demens?

GPS-sporing for personer med demens er en teknologi som benyttes for å lokalisere og monitorere bevegelsene til personer som har hukommelsesutfordringer og som kan ha vanskeligheter med å orientere seg i omgivelsene. GPS-sporing kan bidra til å øke sikkerheten ved å gi, helsepersonell, pårørende eller omsorgspersoner mulighet til å finne personen raskt.

Personen med demens bærer en GPS-enhet, for eksempel en klokke, et halssmykke eller et armbånd. Enheten sender posisjonsdata til en tilknyttet app eller webplattform, som er tilgjengelig for helsepersonell, pårørende og/eller omsorgspersoner. Disse kan se hvor personen som bærer GPS-enheten befinner seg på et kart.

De fleste GPS-sporingssystemer har en funksjon der man kan sette opp forhåndsdefinerte områder som personen kan bevege seg innenfor. Hvis han eller hun beveger seg utenfor dette området, blir helsepersonell, pårørende og/eller omsorgspersoner varslet via en tekstmelding, telefonanrop eller notifikasjon i appen. Mange GPS-enheter har også en nødknapp som brukeren kan trykke på for å sende et varsel til helsepersonell, pårørende og/eller omsorgspersoner dersom de føler seg utrygge eller trenger hjelp.

7. Er velferdsteknologi vanskelig å bruke for eldre?

Noen eldre kan oppleve utfordringer med å bruke velferdsteknologi, særlig hvis man ikke er vant til å bruke teknologi i hverdagen. Heldigvis er de fleste løsninger som er i bruk i dag designet for å være enkle, intuitive og tilpasset de eldres behov. Gjennom brukervennlig design, tilpasning til individuelle behov, opplæring og støtte fra pårørende og helsepersonell, kan de fleste eldre tilpasse seg teknologien og dra nytte av fordelene den gir. For mange vil den største barrieren være frykten for ny teknologi, men med riktig veiledning og opplæring er dette mulig å overkomme.

8. Hvilke støtteordninger finnes for velferdsteknologi?

Velferdsteknologi koster penger, både til innkjøp og drift. Ulike produkter og løsninger kan variere sterkt i pris, avhengig av funksjonalitet, kompleksitet og omfang. Heldigvis finnes flere støtteordninger og tilskuddsordninger i Norge som kan bidra til finansiering av velferdsteknologi, både for privatpersoner, kommuner og bedrifter.

Blant de mest relevante støtteordningene for privatpersoner har vi NAV Hjelpemiddelsentralen, støtte fra kommunen og tilskudd til tilpasning av bolig gjennom Husbanken. For bedrifter har vi blant annet tilskudd fra Innovasjon Norge og tilskudd til utvikling og implementering av velferdsteknologi fra Helse- og omsorgsdepartementet, mens kommunene kan få støtte gjennom blant annet Helseteknologiordningen, OU-midler fra Kommunenes Sentralforbund, tilskudd fra Statsforvalteren og tilskudd gjennom programmet «Omsorgsplan 2025».

9. Hvilke personvern- og sikkerhetsutfordringer er knyttet til velferdsteknologi?

Velferdsteknologi kan gi mange fordeler for eldre og personer med behov for helsetjenester, men det reiser også viktige spørsmål knyttet til personvern og datasikkerhet. Det dreier seg hovedsakelig om håndtering av sensitive personopplysninger, sikring av dataoverføringer og risikoen for hacking og cyberangrep.

Det er en selvfølge at teknologi som samler inn data og lagrer og deler helserelatert informasjon, må håndteres med stor forsiktighet for å sikre brukernes rettigheter og privatliv. For å sikre at teknologien brukes på en trygg og forsvarlig måte, må nødvendige tiltak som kryptering, tilgangskontroll og god opplæring av brukere og helsepersonell være på plass. Dessuten må det være solide og trygge rutiner for samtykkeregistrering- og håndtering. Dette bidrar til å beskytte både personvernet og sikkerheten til de som benytter seg av velferdsteknologi.

10. Hvordan vil fremtidens velferdsteknologi se ut?

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men det er ingen tvil om at velferdsteknologi er en viktig del av løsningen på utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Fremtidens velferdsteknologi vil trolig bli preget av avansert teknologi som kunstig intelligens (AI), Internet of Things (IoT), robotikk og bioteknologi.

Blant de mest sannsynlige trendene og utviklingene vi kan forvente i fremtidens velferdsteknologi, finner vi integrasjon av kunstig intelligens (AI) – inkludert personlig tilpasning, automatisert helsehjelp og forbedret diagnose og prediksjon. Innen IoT og smarte hjem vil smarte sensorer og sammenkoblede helseapparater være viktig, og etter hvert ser vi trolig mer til bruk av robotikk som for eksempel omsorgsroboter.

Fremtidens velferdsteknologi vil sannsynligvis også innebære økt brukt av avanserte bærbare enheter og biosensorer som gir helseovervåking i sanntid, og vi må anta at det blir mer bruk av telemedisin og fjernmonitorering og fjernpleie ved hjelp av blant annet virtuelle omsorgstjenester. Trolig vil også bruk av stemmestyrte assistenter bli stadig mer vanlig i velferdsteknologi, samt sosiale roboter som kan føre samtaler og forstå brukerens behov.

Med økende bruk av personlige data i helseovervåkingen for å sikre personlig individtilpassede løsninger, må fremtidens velferdsteknologi være nødt til å ha enda større fokus på personvern og sikkerhet.

Oppsummering

Gjennom utfyllende svar på disse 10 spørsmålene, håper vi at du har lært litt mer om hva velferdsteknologi betyr og hva begrepet egentlig innebærer. Hvis du ønsker mer informasjon, oppfordrer vi til å trykke på lenkene i artikkelen. Her ligger det enda mer nyttig fakta om velferdsteknologi.

Du kan også kontakte oss i Sensio dersom du jobber med helse i kommunen og ønsker gratis rådgivning rundt hvordan din kommune kan implementere velferdsteknologiske løsninger.

Kilder:

Store medisinske leksikon

Kommunenes Sentralforbund

Regjeringen

ChatGPT

Google