Derfor haster det å innføre velferdsteknologi i eldreomsorgen

Ifølge prognosene kommer antallet eldre i Norge til å øke kraftig fremover, og i 2040 er trolig nærmere 200.000 rammet av demens her i landet. Samtidig vil vi allerede i 2035 mangle 28.000 sykepleiere. – Innføring av velferdsteknologi og en digital arbeidsmetode er åpenbart en del av løsningen på utfordringene i helse- og eldreomsorgen – og det haster for kommunene å få dette innført, sier administrerende direktør Torbjørn Aamodt i Sensio.

Norsk helsevesen er under voldsomt press. Med en kraftig økning i antall eldre og trolig dobbelt så mange med demenssykdommer innen 2050, samtidig som det er betydelig mangel på kvalifisert helsepersonell, finnes det rett og slett ikke nok hender til å gi et tilstrekkelig tilbud til alle som har behov for det i helse- og eldreomsorgen i tiden fremover.

Her er tre grunner til hvorfor vi bør være bekymret for fremtidens helse- og eldreomsorg:

1. Demografi

Antall eldre i Norge er økende og kommer til å øke kraftig i tiden fremover. Ifølge prognosene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil befolkningen bestå av flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i 2031 – og det er første gang det skjer.

* Det forventes at én av fem (20 prosent) personer i Norge vil være 70 år er eldre innen 2050, og mer enn én av fire (26 prosent) innen 2100.

* Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Aldersgruppen 80+ forventes å mer enn doble seg innen 2050 og utgjøre nesten én million personer i 2100. Antallet personer som er 90 år eller eldre forventes å nesten tredobles innen 2050.

* Disse demografiske utfordringene, som beskriver at vi blir stadig flere og lever lenger, er globale. Ifølge FNs prognoser vil andelen personer over 65 år utgjøre mer enn 16 prosent av verdens befolkning i 2050, sammenlignet med 9,7 prosent i 2022.

2. Demens

Demens er en kronisk og uhelbredelig tilstand som skyldes forskjellige sykdommer eller skader i hjernen. Sykdommene utvikler seg over tid og fører til økende endringer i hjernen. Ved demens er det vanlig med hukommelsesproblemer, vanskeligheter med språket, orienteringsproblemer og diverse utfordringer med daglige gjøremål.

Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse har over 100.000 mennesker i Norge demens i dag, og fra 2020 til 2040 vil trolig antallet nesten doble seg. I 2050 vil fire prosent av befolkningen ha en demensdiagnose, noe som innebærer nærmere 240.000 personer. Mye av økningen skyldes den økende andelen av eldre, men også bedre metoder og verktøy for å identifisere demenssykdommer. Yngre personer kan også bli rammet av demenssykdom; man antar at minst 2000 personer under 65 år har demens i Norge i dag.

Tall fra FHI viser at demens er den største utgiftsposten i helsevesenet. Med ti prosent av de totale kostnadene koster demens samfunnet 32 milliarder kroner årlig, noe som er over dobbelt så mye som fallskader, som er nummer to på listen.

3. Mangel på helsepersonell

NAVs bedriftsundersøkelse fra 2023 viser at det er stor mangel på arbeidskraft i Norge. Det er størst utfordringer med rekruttering i helse- og omsorgssektoren, som mangler 13.000 arbeidstakere. Av disse er 4650 sykepleiere og 2700 helsefagarbeidere.

SSBs rapport Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 viser at Norge vil ha behov for over 100.000 sykepleierårsverk i 2040, og ifølge prognosene vil det allerede i 2035 mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere i Norge.

Motta nyheter og invitasjoner fra Sensio – meld deg på vårt nyhetsbrev

– Velferdsteknologi er en del av løsningen

Prognosene for økningen i antall eldre og flere med demensdiagnoser i tiden fremover har allerede vært kjent i mange år. Likevel er det mange kommuner og øvrige aktører innen helse- og omsorgstjenesten som så langt ikke har tatt grep for å møte disse utfordringene.

– Hvis vi ønsker å opprettholde en velfungerende helse- og eldreomsorg og ivareta pasientsikkerheten også i fremtiden, er kommunene nødt til å satse på nyskapende velferdsteknologi. Dette bidrar til å forbedre kvaliteten, effektiviteten og tryggheten i helse- og eldreomsorgen til det beste for både ansatte, beboere, pårørende og samfunnet generelt, sier administrerende direktør Torbjørn Aamodt (bildet) i Sensio.

Virkemidler som digitalt tilsyn, ulike varslingsløsninger og mobile trygghetsalarmer fra Sensio er allerede tatt i bruk i helse- og eldreomsorgen i over 230 kommuner i Norden med stor suksess.

– Vår erfaring med sykehjem som har gjennomgått en digital transformasjon, er blant annet at dette kan bidra til å redusere antall nattevakter og/eller å frigjøre ressurser fra natt til dag. Bruk av trygghetssensorer og digitalt tilsyn i hjemmetjenesten kan også bidra til at eldre kan bo hjemme lenger, noe som er ressursbesparende ved å utsette behovet for plass på sykehjem eller i omsorgsbolig, sier Aamodt.

En undersøkelse utført av Norwegian Smart Care Lab, viser dessuten at Sensios velferdsteknologi med trygghetssensoren RoomMate både forenkler og effektiviserer arbeidshverdagen for helsepersonell betraktelig. Smartere bemanning og bedre arbeidsflyt for de ansatte er både bærekraftig og kostnadseffektivt for kommunene.

– Det er åpenbart at innføring av velferdsteknologi og en digital transformasjon er en del av løsningen på utfordringene i helse- og eldreomsorgen – og det haster for kommunene å få dette innført. Teknologien skal ikke være en erstatning for omsorg og tilsyn, men om man bruker teknologi riktig og jobber på denne måten blir omsorgen bedre, avslutter Torbjørn Aamodt i Sensio.