Sammen med KL (Kommunernes Landsforening) har Nordisk Ministerråd og Nordens Velfærdscenter analysert og samlet erfaringer om bruken av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Utgangspunktet for analysen er at det ikke er nok ansatte i helsevesenet til å ta hånd om omsorgstakerne i tiden fremover. Dette skyldes en kraftig økning i antall eldre og personer med demens, samt betydelig mangel på kvalifisert helsepersonell. Disse utfordringene i helse- og omsorgssektoren gjelder i hele Norden, og fører blant annet til at flere eldre og demenssyke må bo hjemme lenger.
Gratis rådgivning om velferdsteknologi
– Innføring og bruk av velferdsteknologi er en naturlig og viktig del av løsningen på de demografiske utfordringene i helsesektoren. Stikkord for at vi skal klare å opprettholde et velfungerende helsevesen og samtidig ivareta pasientsikkerheten i fremtiden, er digital transformasjon, endringsledelse og breddeimplementering. Dette bidrar til å forbedre kvaliteten, effektiviteten og tryggheten i helse- og eldreomsorgen til det beste for både ansatte, beboere, pårørende og samfunnet generelt, sier CEO Torbjørn Aamodt i Sensio.
I rapporten «Velferdsteknologi i Norden i en tid med mangel på arbeidskraft» (2023) blir ulike velferdsteknologiske løsninger i Norge, Sverige, Danmark og Finland analysert: elektroniske lakener på sykehjem i Danmark, videokommunikasjon i hjemmetjenesten i Finland, medisinroboter i Sverige og digitalt tilsyn med trygghetssensoren RoomMate (bildet) i hjemmesykepleien i Bodø kommune i Norge.
Rapport: Gevinster i eldreomsorgen med RoomMate
Innsikten fra de nordiske landene viser at innføringen og bruken av velferdsteknologi har en rekke fellestrekk på tvers av landegrensene. Overordnet er det stor støtte i befolkningen for velferdsteknologi i alle de fire landene, og det trekkes frem at ulike teknologiske løsninger i hjemmetjenesten gir større fleksibilitet, selvstendighet og trygghet i hverdagen. De helseansatte er også jevnt over positive til velferdsteknologien, blant annet fordi det frigjør tid og ressurser til å yte omsorg for de som virkelig har behov.
Rapporten viser også at det kan oppstå noen utfordringer med innføringen av velferdsteknologi. Det kan blant annet ta lang tid å fullføre implementeringen, det kan være krevende å innfri gevinster av teknologien og prosessen krever informasjon, tillit og tilvenning. Basert på analysene av løsningene i de fire landene, er det laget en rapport som gir 7 råd til hvordan kommuner i Norge, Sverige, Finland og Danmark kan lykkes med velferdsteknologi.
Det er viktig at teknologien er moden nok til å bli tatt i bruk. Samtidig må den valgte teknologien også være tilpasset omsorgstakernes behov.
Det å innføre og ta i bruk ny velferdsteknologi er ressurs- og tidkrevende for alle de involverte, samtidig som de daglige oppgavene skal løses. Derfor er det klokt å innføre én velferdsteknologisk løsning om gangen.
Digitale ambassadører og superbrukere må få muligheten til å spre sitt engasjement og sin entusiasme om velferdsteknologien. Samtidig er det viktig at de gis litt plass og passer på at man ikke utnytter deres velvilje.
Når ny velferdsteknologi skal finne sin plass og funksjon i en helseorganisasjon, er det avgjørende å ha god oversikt over arbeidsflyten og en tydelig rollefordeling.
Det er viktig å forstå, reflektere og utfordre de ansattes holdning til ny teknologi. Det å få de ansatte til å reflektere over hvordan teknologien bidrar til å gjøre arbeidshverdagen bedre, kan bidra til nysgjerrighet og aksept.
Når så mange som mulig i organisasjonen er positive til velferdsteknologi, blir den enklere å innføre og bruke for alle. Det er særlig viktig med informasjon og motivasjon på tvers av både leder- og medarbeidernivåer, slik at velferdsteknologi er prioritert i hele organisasjonen.
Sensio har lang erfaring med innføring og bruk av velferdsteknologi i kommuner i både Norge, Sverige og Danmark. Her er våre bonusråd.
For å sikre lik arbeidsflyt og oversiktlige arbeidsrutiner, er det viktig at alle boenheter har lik teknologi. Jo flere og større enheter som har samme teknologi (ref. «breddeimplementering»), dess større er potensialet både for at teknologien fungerer sømløst og for å hente flere og større gevinster.
Det er viktig å sette tydelige mål for innføringen av velferdsteknologien. Eksempler på mål kan være «reduksjon i antall fall», «bedre arbeidsflyt», «bedre søvn/færre forstyrrelser for omsorgsmottakerne» etc. Det er også viktig at disse målene kommuniseres bredt i organisasjonen.
– Vi er godt kjent med utfordringene når det gjelder innføring av velferdsteknologi, og vi synes at erfaringene i rapporten er interessante og at rådene er nyttige. Kombinert med våre bonusråd gir dette et veldig godt utgangspunkt for alle kommuner som ønsker å skaffe seg og innføre velferdsteknologi, sier Torbjørn Aamodt i Sensio.
Hovedbildet er laget med AI-teknologi.