GPS-sporing for eldre og personer med demens er en trygg og velprøvd løsning som allerede har vært i bruk i norske kommuner i mange år. Men ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er det bare 4,7 prosent (2021) av demenssyke i Norge som har GPS-sporing. *
Ifølge NRK er 19 personer med demens meldt savnet fra midten av september til midten av oktober i 2024, og to av disse er dessverre antatt omkommet. Både Nasjonalforeningen for folkehelse og Helse- og omsorgsdepartementet har nylig uttalt at det er altfor få eldre og demenssyke som har GPS-sporing.
Ifølge de demografiske prognosene vil vi få en kraftig økning av antall eldre i Norge i årene fremover, og innen 2050 er det trolig over dobbelt så mange med demenssykdommer her i landet. Samtidig er det betydelig mangel på kvalifisert helsepersonell, noe som innebærer at det ikke er nok hender til å gi et tilstrekkelig helsetilbud til alle som har behov for det i tiden fremover. Det betyr at langt flere eldre, demenssyke og andre med omsorgsbehov må bo hjemme lenger og motta helseomsorg i egen bolig.
Bjønness er produktsjef for trygghetsalarmen Safemate, som er et norskutviklet produkt og den foretrukne trygghetsalarmen for norske kommuner og privatpersoner. Totalt er over 19.000 Safemate-enheter i bruk i nesten 200 kommuner over hele Norge.
Her forklarer han kort hvordan GPS-sporing fungerer:
For omsorgstakeren gir bruk av lokaliseringsteknologi først og fremst trygghet og frihet, samt bidrar til å opprettholde personens livskvalitet. Det handler om muligheten til å bevege seg friere og være mer selvstendig, fordi man kan lokaliseres raskt og effektivt hvis man går seg vill.
GPS-sporing legger også til rette for å yte mer individtilpasset omsorg. Dette fordi man har oversikt over omsorgstakerens bevegelsesmønster, slik at omsorgsteamet kan forutse og forebygge utfordringer i oppfølgingen. Man kan også forebygge farlige situasjoner ved at man setter opp trygge soner («geofencing») med varsling når den hjemmeboende eller pasienten beveger seg utenfor disse områdene.
For pårørende gir GPS-sporing trygghet ved at de ved behov kan følge med på hvor omsorgstakeren befinner seg. Det reduserer bekymringer for personens sikkerhet og gjør det enklere for pårørende å reagere raskt hvis hen går seg bort.
Lokaliseringsteknologi er også nyttig for helsepersonell, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. Det at GPS-sporingen gjør det enklere for pårørende å følge opp omsorgstakeren, er en positiv støtte for hjemmetjenesten og kan utsette behovet for institusjonsplass. På sykehjem gir GPS-sporing økt fleksibilitet og mulighet for å la eldre og demenssyke bevege seg fritt innenfor trygge områder.
For at norske kommuner skal ta i bruk GPS-sporing på en effektiv og ansvarlig måte i helse- og omsorgstjenesten, er det flere viktige hensyn å ta i prosessen.
Det første steget i en slik prosess er at kommunen må kartlegge behovene til brukerne og deres pårørende, og vurdere hvor lokaliseringsteknologi kan gjøre størst nytte. Både gevinster og kostnader til innkjøp og bruk må kartlegges tidlig. Det er også viktig med bred forankring for tjenesten både hos de berørte tjenestestedene (hjemmetjenesten/sykehjem), i kommunens ledelse og på politisk nivå.
Før anskaffelsesprosessen må kommunen også sette seg inn i gjeldende lovverk, inkludert Personvernforordningen (GDPR) og den norske helse- og omsorgslovgivningen. Det bør også gjennomføres ROS-analyser (risiko og sårbarhet) ved innføring av ny teknologi og tjenester, der formålet er å prioritere risikoreduserende tiltak slik at gjenværende risiko blir akseptabel. Kommunen bør også sjekke om GPS-løsningene enkelt kan integreres med deres eksisterende systemer for velferdsteknologi.
Bruk av GPS-sporing krever i utgangspunktet informert samtykke fra omsorgstakeren, eller fra en representant dersom vedkommende selv ikke er beslutningsdyktig. En måte å løse dette enkelt på, er å skrive en fremtidsfullmakt som tillater bruk av GPS-sporing.
TIPS: Lær mer om fremtidsfullmakt i podcasten «Ikke lett å glemme».
– Jeg vil understreke hvor viktig det er at eldre gir samtykke til GPS-sporing mens de fortsatt er friske, altså før de eventuelt får påvist demenssykdom. Dette er et ansvar også de pårørende bør involvere seg i, sier Marius Bjønness.
Nasjonalforeningen for folkehelsen presiserer at en slik fullmakt er klokt, men at helsepersonell kan fatte et vedtak uten samtykke fra omsorgstakeren eller fra deres pårørende. Dette gjelder i tilfeller der helsepersonell vurderer det som viktig for omsorgstakerens trygghet å bruke lokaliseringsteknologi.
Det er også viktig å gjennomføre tilstrekkelig opplæring av de ansatte i bruk av GPS, samt å gi både pårørende og omsorgstakere grundig informasjon om hvordan GPS-sporing fungerer. Til prosessen hører også jevnlig oppfølging og evaluering for å optimalisere gevinstene og fordelene av GPS-løsningen.
GPS-sporing er et effektivt og velprøvd hjelpemiddel som øker både sikkerheten og livskvaliteten for eldre og personer med demens. Samtidig gir det en tryggere hverdag for pårørende og økt trivsel og bedre arbeidsprosesser for helsepersonell. Det er ikke uten grunn at mange kaller dette for «frihetsteknologi». Bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens er dessuten et lite inngripende tiltak sammenlignet med øvrige alternativer.
Dessverre viser tallene at altfor få eldre og demenssyke benytter GPS-sporing, så kommunene må i større grad sørge for at de som trenger det får muligheten til å bruke denne livreddende teknologien.
* Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tall fra 2022 og 2023 tilgjengelig.