Slik kan eldre og demenssyke bo hjemme lenger

De demografiske utfordringene Norge står overfor gjør at flere eldre og demenssyke må bo hjemme lenger. Moderne velferdsteknologi med trygghetssensorer og digitale arbeidsmetoder gjør dette mulig.

Norge står overfor store demografiske endringer og utfordringer, med en kraftig økning i antall eldre og trolig en dobling av antall demenssyke fra 2020 til 2040.

– Allerede nå ser vi en andel av demenssyke på institusjoner i Norge på typisk 85 til 90 prosent, og vi er ikke i nærheten av å bygge nok nye sykehjemsplasser for å håndtere den ventede veksten i antall demenssyke fremover. Konsekvensen er at de med demens som tidligere fikk plass på institusjon, nå må bo hjemme lenger. Dette er en utvikling som vil tilta fremover, sier Jon Slorer (bildet), produktsjef i Sensio AS.

Les hvordan Trysil bo- og aktivitetssenter flyttet digitalt tilsyn ut i distriktet med hjemmetjenesten.

Velferdsteknologi i eldreomsorgen

Sensio er et velferdsteknologiselskap som fokuserer på eldreomsorg, og utviklingen i antall demenssyke er den viktigste driveren for selskapets produktstrategi.

– Vi ser at tradisjonell velferdsteknologi basert på at tjenestemottaker selv skal varsle aktivt ved behov for hjelp, ikke fungerer for demenssyke og gir en falsk trygghetsfølelse. Dette krever en ny tilnærming til pasientsikkerhet basert på avansert sensorikk og kunstig intelligens som selv kan varsle om tjenestemottakeren trenger hjelp, forklarer Jon Slorer i Sensio.

Han forteller at Norge er fremst i verden på både utvikling av denne type teknologi og faktisk bruk av teknologien i eldreomsorgen.

– Digitalt tilsyn med passiv varsling har tatt over som grunnlag for pasientsikkerhet i moderne norske sykehjem, og det er ingen tvil om at det forbedrer både effektiviteten og kvaliteten på omsorgen i hjemmetjenesten slik at eldre og demenssyke kan bo hjemme lenger, sier Slorer.

Han legger til at ingen andre land er i nærheten av å ha kommet like langt som Norge, kanskje med unntak av Sverige, i å høste gevinster fra dette.

Sparer ressurser med velferdsteknologi

I takt med at brukerne i hjemmetjenesten blir eldre og stadig sykere, har Sensio sett at teknologien som tidligere har vært forbeholdt institusjoner, også finner veien inn i hjemmetjenesten. Kommuner som har tatt dette videre fra pilot til å bli et standard tilbud i hjemmetjenesten, sparer enorme ressurser.

– Vår tommelfingerregel er at en kommune med 50.000 innbyggere kan la 100 beboere med demenssykdom bo hjemme. Det vil si at man kan unngå eller utsette bygging av ett sykehjem. Vi vet også at svært mange eldre selv også ønsker å bo hjemme lenger. Sensio har til nå laget rundt 20.000 RoomMate-sensorer, og vi estimerer at omtrent fem prosent av disse er installert i private hjem. Vi forventer en kraftig vekst i denne andelen framover, sier Jon Slorer i Sensio.

Fem gevinster i hjemmetjenesten med RoomMate:

1. Øker tryggheten for hjemmeboende, pårørende og ansatte.

Tradisjonell hjemmetjeneste er i dag basert på fysiske tilsyn som enten er planlagte eller ved at beboeren selv gjør en aktiv handling for å få bistand (trygghetsalarmer, alarmsmykker etc.). Med trygghetssensoren RoomMate og arbeidsmetoden «digitalt først», har de som mottar helsetjenester hjemme kontinuerlig tilsyn hele døgnet. Et digitalt tilsyn kan enten gjøres planlagt eller som følge av at alarmen går, for eksempel vet et fall.

– Dette er et passivt tilsyn og innebærer at hjemmeboende ikke trenge å varsle selv, men at RoomMate oppdager farlige situasjoner og varsler de ansatte i hjemmetjenesten automatisk. Tilsynet gjøres da anonymisert og digitalt, og man har mulighet til å både å se og kommunisere med beboeren digitalt for en rask vurdering av behovet for fysisk tilsyn. Det øker tryggheten for både den hjemmeboende, de pårørende og de ansatte i hjemmetjenesten, forklarer Jon Slorer i Sensio.

2. Øker kvaliteten og bidrar til riktigere prioriteringer.

Med RoomMate og arbeidsmetoden «digitalt først» har de ansatte i hjemmetjenesten til enhver tid oversikt over behovet hos de hjemmeboende. De har oversikt over hvem som trenger bistand, og ikke minst hvem som ikke trenger bistand. I en travel hverdag for de ansatte i hjemmetjenesten blir de som trenger tilsyn mest også prioritert først, og da frigjøres både tid og kapasitet.

– Totalt kan det være like mange hjemmebesøk i løpet av dagen eller uken, men til færre brukere. RoomMate og digitalt tilsyn er derfor et supplement til fysiske tilsyn, og gevinsten er bedre kvalitet på hjemmetjenesten og mer tid til omsorg til de som trenger det mest, forklarer Slorer.

3. Reduserer behovet for fysiske tilsyn om natten.

I samtaler med kommuner som allerede har installert RoomMate, er det flere som sier at den er «nattevaktens beste venn» – ikke bare på sykehjem, men også i hjemmetjenesten. En nattevakt i den tradisjonelle hjemmetjenesten utfører fysisk tilsyn om natten hos den hjemmeboende, gjerne så lydløst som mulig for å sjekke at alt er i orden. Det krever høy bemanning og det kan forstyrre beboeren – noe som kan være spesielt utfordrende om natten. Søvnforstyrrelser kan ha flere uheldige konsekvenser. Beboeren kan bli mindre opplagt dagen etter, og det øker både sannsynligheten for å bli forvirret og risikoen for fall.

Med RoomMate og innføringen av digitale tilsyn reduseres eller bortfaller behovet for fysiske tilsyn om natten dersom det ikke er nødvendig. Nattevakten(e) foretar heller flere digitale tilsyn, og hendelsesbasert tilsyn ved behov – og da gjerne digitalt først, og så fysisk dersom det er nødvendig.

– Ved å slippe forstyrrelser om natten, får beboeren bedre søvnkvalitet, livskvalitet og livsglede, samtidig som det også øker tryggheten. I mange tilfeller slipper dessuten hjemmetjenesten å kjøre lange avstander og bruke mye unødvendig tid og ressurser på transport, sier Slorer i Sensio.

Welhavens gate 5 er et botilbud for personer med demens i St. Hanshaugen bydel i Oslo. De har kuttet én fast nattevakt og har færre ansatte på dag og kveld som følge av RoomMate og digitale tilsyn. Bamble helsehus i Telemark rapporterer også om at de har opplevd færre fall og bedre søvnkvalitet hos beboerne ved bruk av RoomMate.

4. Eldre og personer med demens kan bo lenger hjemme.

Én åpenbar gevinst ved en digital transformasjon av eldre- og helseomsorgen i Norge, er at eldre og personer med demens kan bo hjemme lenger. Med innføringen av RoomMate og digitalt tilsyn utsetter man behovet for å ta steget til neste nivå i den såkalte «omsorgstrappen», og man etterkommer dessuten manges ønske om å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig og leve selvstendige liv.

5. Redusert stress og sykefravær.

Implementering av RoomMate i hjemmetjenesten bidrar til at de ansatte har bedre oversikt og kan prioritere de fysiske tilsynene bedre. I den tradisjonelle hjemmetjenesten vet aldri de ansatte hva de kommer til. Med digitalt tilsyn vet de mer om situasjonen dit de kommer, blant annet om en alarm har gått eller ikke. Det fører til forutsigbarhet og bedre arbeidsdager – noe som igjen gir lavere stressnivå og redusert sykefravær over tid.

Både St. Hanshaugen bydel i Oslo og Trysil kommune i Innlandet har gode erfaringer med bruk av RoomMate i hjemmetjenesten.