RoomMate i hjemmetjenesten gir Ringerike mange gevinster
Målrettet bruk av trygghetssensoren RoomMate og digitalt tilsyn i hjemmetjenesten har gitt Ringerike kommune mange gevinster: mindre unødvendig kjøring og reduksjon og omprioritering av nattevakter, samt økt trygghet for både hjemmeboende og deres pårørende.
Ringerike kommune ligger i Buskerud fylke og har rundt 33.000 innbyggere. Det er en av de største bykommunene i landet, og strekker seg fra Oslo i sør til Sør-Aurdal og Søndre Land i nord. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hønefoss.
Som følge av de demografiske utfordringene som de aller fleste kommuner i Norge står overfor, med stadig flere eldre og flere demenssyke, satte Ringerike kommune for noen år siden av penger til å tenke nytt og satse på velferdsteknologi for å møte behovene innen eldreomsorgen.
Kommunen inngikk en rammeavtale med Atea om leveranse av velferdsteknologiske løsninger. Under denne avtalen er Sensio en viktig leverandør av selve teknologien – først og fremst med Climax stasjonære trygghetsalarmer og trygghetssensoren RoomMate med digitalt tilsyn. Sistnevnte både på institusjon og i hjemmetjenesten.
RoomMate (bildet) er en sensor som monteres høyt oppe på veggen i et rom hos en omsorgstaker, enten det er på sykehjem eller i en privatbolig. Primærfunksjonen til RoomMate er digitalt tilsyn der en alarm utløses automatisk når sensoren for eksempel gjenkjenner at beboeren eller pasienten faller, er aktiv i rommet, går ut av sengen eller varsler ved stemmebruk.
Gratis rådgivning om velferdsteknologi
50 RoomMate i hjemmetjenesten
I Ringerike kommune er ergoterapeut Hanna Dyrud Tingvold velferdsteknologikoordinator og avdelingsleder for hjelpemiddellageret. Hun har jobbet med velferdsteknologi i kommunen i fire år, og forteller gjerne litt om innføringen av RoomMate og kommunens digitale transformasjon.
– Det hele startet for mange år siden med å installere RoomMate på ett rom på en langtidsinstitusjon for å høste erfaringer. Etter hvert fikk vi RoomMate i omsorgsboliger med bemanning, og i fjor kom de første sensorene i privatboliger gjennom hjemmetjenesten, sier Dyrud Tingvold (bildet).
De første RoomMate-sensorene i hjemmetjenesten ble installert hos en omsorgstaker i en privatbolig i én sone i ytterkant av kommunegrensen, og etter hvert ble det flere soner og til slutt i sentrumssonene.
– Gjennom årene har vi valgt å investere i stadig flere RoomMate, og nå har vi totalt 123 slike sensorer i kommunen. 50 av disse benyttes i hjemmetjenesten, først og fremst hos eldre med kognitiv svikt eller de med stor fallfare. Fellestrekket er at de fortsatt ønsker å bo hjemme og samtidig føle seg trygge. Resten av sensorene er installert i omsorgsboliger med bemanning eller på langtidsplasser på sykehjem, sier Dyrud Tingvold.
Hun forteller at det var en del skepsis til RoomMate og digitalt tilsyn i starten, men at hun sammen med både demensrådgiver Ave Uke, demenskoordinator Aina Glinsdalen Bakke og hjemmetjenesten i kommunen har jobbet tett med de ansatte for å få innføringen av den nye arbeidsmetoden til å fungere godt.
– Det har vært viktig å være tett på for å lykkes. Grundig opplæring og god oppfølging har vært to av nøkkelfaktorene for å få de ansatte til å stole på teknologien og forstå at dette er hensiktsmessig å bruke i hverdagen. Vi har også halvårige møter med hjemmetjenesten der vi snakker om status og fremdrift for velferdsteknologien i kommunen, sier Hanna Dyrud Tingvold.
Har gitt mange gevinster
Velferdsteknologikoordinatoren forteller at prosessen med å få installert RoomMate hos en hjemmeboende i kommunen, starter med en grundig kartlegging av behovet.
– Vi har gode rutiner for samtykke- og vedtaksprosessen i henhold til gjeldende lover og regler. Når alt det formelle er på plass, avtaler vi hjemmebesøk og har egne teknikere som installerer sensorer og annen velferdsteknologi i boligen. Dette er ofte med pårørende til stede, og vi legger også stor vekt på informasjonsarbeidet underveis og oppfølging i etterkant, sier Dyrud Tingvold.
De fleste hjemmeboende i kommunen har én RoomMate, men de med stor fallfare kan ha to og til og med tre. De som er typisk «vandrere», altså de med kognitiv svikt som er forvirret eller desorienterte og beveger seg mye rundt, har også tilknyttede sensorer i form av magnetkontakter som settes på dører og vinduer slik at alarmen går dersom disse brytes.
Alle varsler fra RoomMate-sensorene går direkte inn i en egen app på mobiltelefonen til de ansatte i hjemmetjenesten. De tar da et digitalt tilsyn og avgjør om den hjemmeboende har behov for fysisk tilsyn eller ikke. Dette kan også journalføres direkte inn i EPJ (elektronisk pasientjournal).
– Ett eksempel kan være en hjemmeboende som åpner en dør for å titte ut eller åpner et vindu for å lufte. Da går alarmen og hjemmetjenesten kan ta et digitalt tilsyn og få bekreftet at alt er fint. Da er det ikke behov for å kjøre ut til beboeren, og vi kan bruke tiden på andre som trenger hjelp. Et annet eksempel er at alarmen går som følge av et fall og en hjemmeboende trenger hjelp, i stedet for at man oppdager dette litt mer tilfeldig ved et tidsbestemt fysisk tilsyn, sier Dyrud Tingvold.
Det er nettopp her de største gevinstene for Ringerike kommune ligger. Det er en langstrakt kommune, og de som skal kjøre ut til omsorgstakere som bor hjemme har i mange tilfeller lang reisevei.
– Fra Hønefoss tar det 1 time å kjøre opp til Nes i Ådalen og 45 minutter ned til Nakkerud i Tyristrand. Det å gjøre et digitalt tilsyn og avdekke om det er behov for fysisk besøk eller ikke, har åpenbart gitt gevinster i form av mindre kjøring – noe som sparer ressurser og er positivt for miljøet, sier Dyrud Tingvold.
Hun forteller at bruken av RoomMate og digitalt tilsyn også har gitt gevinster for nattevakttjenesten i kommunen.
– Mange eldre blir urolige når hjemmetjenesten kommer på besøk om natten. Ved å bruke digitalt tilsyn slipper hjemmetjenesten å forstyrre de eldre unødvendig om natten, noe som har ført til bedre søvn og økt trygghet for de eldre samt mindre stress for de ansatte. Som følge av dette har kommunen også redusert og omprioritert nattevaktstillinger – både i hjemmetjenesten og på institusjonene.
Mange pårørende har også gitt positive tilbakemeldinger på RoomMate og digitalt tilsyn. De føler ekstra trygghet og sier at de endelig kan sove en hel natt uten å være engstelig for sine kjære.
Benytter aktivitetsoversikten i RoomMate
I hjemmetjenesten i Ringerike kommune bruker de også aktivitetsoversikten (bildet under) som finnes i RoomMate-sensoren. Det er et analyseverktøy som bidrar til å kartlegge beboerens atferd for å muliggjøre individuelt tilpasset omsorg – noe som er spesielt nyttig i forbindelse med utprøving av ny medisin eller endring av medisin. Aktivitetsoversikten er for øvrig forløperen til Sensio Insight, som vant EHiN-awards i 2024.
– Vi hadde en hjemmeboer med kognitiv svikt som prøvde ut ulike medisiner for å redusere uro og vandring. Hjemme hos henne installerte vi RoomMate og døralarm, og ved hjelp av aktivitetsoversikten kunne vi se at hun var oppe store deler av natten – til tross for at hun selv hevdet å ha sovet godt. Da kunne vi sette inn ekstra tiltak og justere medisinene, noe som førte til bedre nattesøvn og at hun fortsatt kan bo hjemme, sier Dyrud Tingvold.
Hun forteller at Ringerike kommune kjøpte 20 RoomMate like før sommeren, og at de raskt er tatt i bruk i hjemmetjenesten. Det er mange man ønsker å føre tilsyn med for å sikre at de er trygge og har det bra hjemme, og derfor er det stor etterspørsel etter RoomMate i kommunen.
Hanna Dyrud Tingvold sier at det jobbes kontinuerlig med tilbakemeldinger på tjenestene for å få ut det beste potensialet av sensorene. Med god støtte av velferdsteknologi ser hun positivt på fremtiden for eldreomsorgen i Ringerike kommune.
– Vi er alle nødt til å tenke nytt! Som følge av flere eldre og flere med kognitiv svikt, er vi som jobber med helse og omsorg nødt til å se at velferdsteknologi er en del av løsningen for å ivareta både hjemmeboende og pasienter på sykehjem i årene fremover.