Når en beboer på sykehjemmet Skovcentret, som ligger på øya Lolland sørvest på Sjælland i Danmark, reiser seg fra sengen om natten, blir det registrert av en sensor. Da får nattevakten beskjed og kan følge med på aktiviteten i en app på mobiltelefonen sin. Det er ikke sikkert at beboeren finner toalettet, så personalet kan raskt komme til unnsetning. Hvis en beboer faller, går alarmen umiddelbart, slik at vedkommende slipper å ligge forslått og alene på gulvet.
Dette er bare noen av fordelene Skovcentret har oppnådd ved å ta i bruk velferdsteknologi som RoomMate. Sammen med Blomsterparken er sykehjemmet et testsykehjem for Lolland kommune. I første omgang har de bare valgt å implementere teknologien i boligene med korttidsplasser, der det er jevnlig utskiftning og de kan teste teknologien og arbeidsmetoden på flere ulike beboere.
Teresa Pia Andersen (bildet) er teamleder for Team Demens på Skovcentret. Hun ser RoomMate som et godt verktøy for beboere med demens som kan bli forvirret og sliter med å finne ro om natten.
– Det er en enkel løsning som øker kvaliteten for beboerne, forbedrer arbeidsflyten for personalet og gir stor trygghet for de pårørende, sier hun.
Ble holdt i hånden under implementeringen
Når RoomMate skal implementeres, må sykehjemmet finne en superbruker blant de ansatte. På den måten sikrer man at det er noen som er eksperter på systemet og kan hjelpe kolleger underveis. På Skovcentret er det nattevakten Susan Mikkonen som er superbruker. Det innebærer at hun har fått opplæring i systemet av en konsulent fra Sensio sammen med Teresa Pia Andersen.
– Det har vært spennende og en helt ny måte å forholde seg til beboerne på. Systemet er enkelt og lett å bruke, og alle medarbeiderne har funnet ut av det. Noen var skeptiske i begynnelsen, men det gikk bedre etter hvert som de ble vant til det, sier Susan Mikkonen.
Teresa Pia Andersen legger til:
– Det var en god prosess der vi ble holdt i hånden. Vi har hatt en løpende dialog underveis med mulighet til å tilpasse RoomMate til våre behov. Det har vært mye opplæring i å gå fra analoge til digitale verktøy og lære å endre tankesettet i arbeidsflyten, sier hun.
Mer ro om natten
Tidligere hadde de ansatte fysiske tilsyn med hver beboer fire ganger i løpet av en natt. Uansett hvor mye personalet listet seg inn på rommet eller prøvde å kikke inn vinduet fra balkongen, risikerte de å vekke beboeren. Og når en beboer først var våken, vandret han eller hun ofte rundt i korridorene om natten og forstyrret de andre beboerne.
– Nå kan vi følge beboerne via mobiltelefonen og unngå unødvendige forstyrrelser. Jeg er ikke i tvil om at beboerne får en mer sammenhengende søvn, og det letter også arbeidsflyten vår om natten og gir mer ro på hele avdelingen, sier Susan Mikkonen (bildet).
Tilpasset den enkelte beboer
Sensorene i RoomMate kan tilpasses behovene til den enkelte beboer. Dette kan være med funksjonen «ut av seng, «ut av rom», «fall» og så videre. Systemet kan også tidsstyres slik at noen alarmer bare aktiveres om natten og andre på dagtid. Det er ingen sensorer på toalettet, men her kan man stille inn en alarm som reagerer hvis beboeren for eksempel er inne på badet i mer enn 15 minutter, slik at personalet kan se til vedkommende.
– Mange demenssyke er ikke i stand til å benytte nødknapper, så de risikerer å bli liggende lenge i sengen etter et fall hvis vi ikke er oppmerksomme. Vi hadde allerede teknologi som kunne oppdage fall. Men her får vi beskjed så snart beboeren lander på gulvet, og vi kan også forebygge en fallsituasjon ved at beboeren får raskere hjelp hvis han eller hun går seg vill, sier Susan Mikkonen.
I korttidsboligene kan beboerne lett bli forvirret og urolige, samtidig som de er i en prosess der det skal avgjøres om de skal henvises til en langtidsplass. Det er her RoomMate virkelig kommer til sin rett.
Teresa Pia Andersen nevner som eksempel en beboer som ofte satt i stolen sin i fellesarealene på dagtid. Da personalet skulle se til henne om kvelden, lå hun i sengen. Da RoomMate ble installert, oppdaget personalet at hun gikk rundt på rommet store deler av natten og fikk derfor ikke så mye søvn.
– Sensorene viser beboerens bevegelsesmønster om natten. Derfor kan vi få en bedre forståelse av den enkelte beboer og hans eller hennes behov, noe som kan bidra til å avklare det videre forløpet, forklarer Teresa Pia Andersen.
RoomMate har også fått positive tilbakemeldinger fra pårørende.
– De pårørende er fornøyde og føler seg trygge på at RoomMate gjør det mulig for oss å holde bedre øye med deres kjære, fordi de vet at det er med omsorg og trygghet i tankene, sier Teresa Pia Andersen.
Etterspurt system
Testperioden på Skovcentret og Blomsterparken varte i seks måneder. Kommunen har valgt å fortsette i totalt ett år for å samle inn nok data. Deretter vil det bli avgjort om programmet skal rulles ut til flere sykehjem i Lolland kommune.
– Kollegene våre på andre avdelinger har også etterspurt dette. Det ideelle ville være å ha RoomMate på alle sykehjem, men til å begynne med bør man se på beboere i boliger med korttidsplasser og de faste beboerne på langtid som er kjent for å være urolige om natten, sier Teresa Pia Andersen.
Alle bilder er fra plejehjemsoversigten.dk.
