1. Innledning
Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse har over 100.000 mennesker i Norge demens i dag, og fra 2020 til 2040 vil trolig antallet nesten doble seg. I 2050 vil fire prosent av befolkningen ha en demensdiagnose, noe som innebærer nærmere 240.000 personer. Mye av økningen skyldes demografiske utfordringer som den økende andelen av eldre, men også bedre metoder og verktøy for å identifisere demenssykdommer. Yngre personer kan også bli rammet av demenssykdom; man antar at minst 2000 personer under 65 år har demens i Norge i dag.- Lokaliseringsteknologi:
For å håndtere risikoen for at demenspasienter kan gå seg vill. - Avanserte trygghetssensorer:
Demenspasienter er ofte ute av stand til å varsle selv ved potensielt farlige hendelser. Det finnes sensorer som varsler automatisk når noe oppstår. - Elektroniske medisindispensere:
For å sikre riktig medisinering og redusere feil. - Kommunikasjonsverktøy:
For å bedre samhandling med familie, venner og helsepersonell. - Automatisk stenging av apparater:
For å forbedre sikkerheten i hjemmet. - Hjelpemidler for hverdagsaktiviteter:
For å støtte uavhengighet og daglig funksjon.
Vi vil også se på noen overordnede fordeler med bruk av disse teknologiene:
- Økt sikkerhet:
Hvordan teknologi kan øke pasientsikkerheten. - Økt mestringsfølelse:
Hvordan teknologi kan øke pasientens følelse av kontroll og uavhengighet. - Støtte for pårørende:
Hvordan teknologi kan gi nødvendig avlastning og støtte til familie og venner som gir omsorg til demenspasienter.
Til slutt vil vi peke på viktigheten av fortsatt forskning og utprøving i dette feltet for å sikre at hjelpemidlene er så effektive, trygge, og etisk forsvarlige som mulig. Gjennom denne oversikten håper vi å gi et omfattende bilde av hvordan velferdsteknologiske hjelpemidler kan hjelpe i behandlingen og omsorgen for personer med demens.
3. Avanserte trygghetssensorer for demenspasienter
Hva er det?
En avansert trygghetssensor benyttes både på sykehjem og i private boliger for å våke over personer som trenger tilsyn.
Dette er spesielt viktig for personer med demens og annen kognitiv svikt, da disse ofte ikke er i stand til å varsle selv ved potensielt farlige situasjoner som oppstår, som for eksempel ved fall.
Hvordan fungerer det?
En avansert trygghetssensor har passiv varsling som gjør at den automatisk sender en alarm til helsepersonell dersom en situasjon skulle oppstå.
Helsepersonell kan da raskt gjøre et digitalt tilsyn for å avgjøre om personen trenger fysisk hjelp, eller om det er en situasjonen som ikke krever ytterligere bistand.
RoomMate er den ledende trygghetssensoren i verden på dette området.
Fordeler
Økt sikkerhet:
Varsler sendes umiddelbart til omsorgspersoner hvis en uønsket hendelse oppstår.
Frigjør tid:
Omsorgspersoner kan utføre andre oppgaver vel vitende om at de vil bli varslet dersom noe skjer.
Ulemper
Personvern:
Det kan være etiske hensyn å ta i betraktning, spesielt når det gjelder personens samtykke og privatliv.
4. Elektroniske medisindispensere for demenspasienter
Hva er det?
En elektronisk medisindispenser er et teknologisk hjelpemiddel designet for å lagre og administrere medisiner. Denne boksen er ofte utstyrt med ulike funksjoner som tidsinnstillinger, varsler og muligheten for å fjernstyre via en app.
Hvordan fungerer det?
Tidsinnstillinger: Du kan programmere boksen til å åpne spesifikke rom som inneholder medisiner til forutbestemte tider.
Varsler: Disse boksene kan sende lyd-, lys- eller vibrasjonsvarsler for å minne personen på at det er tid for medisinering.
Fjernstyring og overvåkning: Noen avanserte modeller kan kobles til en app, som Sensio 365, som lar omsorgspersoner eller pårørende overvåke om medisinene blir tatt som de skal.
Doseringskontroll: Avanserte systemer kan også kontrollere doseringen for å forhindre dobbel dosering eller manglende inntak.
Fordeler
Forbedret etterlevelse: Reduserer risikoen for å hoppe over doser eller ta feil medisin.
Sikkerhet: Hindrer overdosering ved å låse rom som ikke skal åpnes.
Bekvemmelighet: Gjør medisinering enklere for både pasienten og omsorgspersonen.
Ulemper
Strømforsyning: De fleste elektroniske pillebokser er avhengige av en strømkilde, noe som kan være en utfordring ved strømbrudd.
Kostnad: Avanserte modeller kan være kostbare.
Praktiske hensyn
Brukervennlighet: Det er viktig at den elektroniske medisindispenseren er enkel å bruke, spesielt for personer med kognitiv svikt.
Størrelse og form: Boksen må være praktisk og lett å håndtere for brukeren. Elektroniske medisindispensere kan være en svært nyttig teknologi for å forbedre medisinforvaltning, spesielt for personer med demens som kan ha utfordringer med å holde styr på sin medisinske rutine.
/Pleier-beboer-sykehjem-sensio%201440x900.jpg?width=1440&height=900&name=Pleier-beboer-sykehjem-sensio%201440x900.jpg)
5. Kommunikasjonsverktøy for demenspasienter
Hva er det?
Kommunikasjonsverktøy for personer med demens er ofte enkle og intuitive løsninger som gjør det lettere å kommunisere med pårørende, helsepersonell og andre. Disse kan variere fra spesialiserte videokommunikasjonssystemer til apper på smarttelefoner eller nettbrett.
Hvordan fungerer det?
Enkel brukergrensesnitt: De fleste kommunikasjonsverktøy er designet med store, klare ikoner og minimalt med tekst for å gjøre det enkelt å bruke, selv for dem med kognitiv svikt.
Forhåndsinnstilte kontakter: Disse verktøyene kan forhåndsprogrammeres med kontaktinformasjon, slik at brukeren enkelt kan starte en samtale ved å trykke på et bilde eller en knapp.
Begrensede funksjoner: For å unngå forvirring har disse verktøyene ofte begrensede funksjoner og innstillinger.
Fjernstyring: Noen kommunikasjonsverktøy kan også fjernstyres av pårørende for å bistå i oppsett eller ved tekniske problemer.
Fordeler
Sosial interaksjon: Gjør det enklere for personer med demens å opprettholde sosiale relasjoner, noe som kan forbedre deres livskvalitet.
Enklere for omsorgspersoner: Det blir lettere å holde kontakten og sjekke inn på personen med demens, noe som også kan redusere pårørendes stress og angst.
Ulemper
Teknologisk barriere: Selv om verktøyene er designet for å være brukervennlige, kan noen eldre fortsatt finne teknologi utfordrende å bruke.
Kostnad: Avanserte systemer kan være kostbare.
Praktiske hensyn
Tilgjengelighet: Det er viktig at verktøyet er lett tilgjengelig for brukeren, enten det er en fysisk enhet eller en app.
Skreddersydd tilpasning: Noen ganger kan det være behov for å tilpasse verktøyene etter individets spesifikke behov og ferdigheter. Et eksempel på et slikt verktøy er "Komp," som er en én-knappsskjerm designet for eldre, inkludert de som er teknologisk uerfarne. Dette verktøyet gjør det enkelt for barn og barnebarn å sende bilder og ha videosamtaler med sine eldre familiemedlemmer [5]. Kommunikasjonsverktøy kan være en uvurderlig ressurs for å forbedre livskvaliteten for personer med demens, ved å lette kommunikasjon og sosial interaksjon.
/Snesio_eldre%20mann_trygghetsalarm_pleier.jpg?width=1440&height=900&name=Snesio_eldre%20mann_trygghetsalarm_pleier.jpg)
6. Automatisk stenging av apparater for demenspasienter
Hva er det?
Automatiske stenging av apparater er en teknologisk løsning som automatisk slår av elektriske apparater etter en forhåndsinnstilt tid eller under visse forhold. Dette kan inkludere ting som komfyrer, strykejern og andre husholdningsapparater som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis de blir stående på.
Hvordan fungerer det?
Tidtakere: Apparatene kan ha innebygde tidtakere som slår dem av etter en bestemt tid.
Bevegelsessensorer: Noen apparater kan være utstyrt med bevegelsessensorer som automatisk slår dem av hvis ingen bevegelse blir detektert innenfor en viss radius i en bestemt tidsperiode.
Fjernkontroll: Pårørende eller omsorgspersoner kan ha muligheten til å overvåke og styre apparatene via en app på smarttelefonen.
Integrert med smarthjem-systemer: I noen tilfeller kan disse apparatene integreres i et smarthjem-system, som gir ytterligere overvåking og kontroll.
Fordeler
Sikkerhet: Reduserer risikoen for brann og andre ulykker som kan oppstå når apparater er på.
Bekymringsløs bruk: Gir både personen med demens og deres pårørende en ekstra grad av trygghet.
Selvstendighet: Gjør det tryggere for personer med demens å utføre daglige aktiviteter på egenhånd, noe som kan være viktig for deres selvfølelse og livskvalitet.
Ulemper
Kostnad: Installering og kjøp av slike systemer kan være dyrt.
Kompatibilitet: Ikke alle apparater eller boliger er nødvendigvis kompatible med denne typen teknologi.
Praktiske hensyn
Brukervennlighet: Systemet bør være enkelt nok til at også eldre personer kan forstå og bruke det.
Skalerbarhet: Det kan være lurt å velge et system som kan tilpasses etterhvert som behovene endrer seg. Automatiske stenging av apparater kan spille en kritisk rolle i å forbedre sikkerheten for demenspasienter i deres hjem, og kan også bidra til å redusere stress og bekymringer hos deres pårørende.
7. Hjelpemidler for hverdagsaktiviteter for demenspasienter
Hva er det?
Hjelpemidler for hverdagsaktiviteter er en rekke teknologiske og ikke-teknologiske verktøy designet for å assistere personer med demens i å utføre daglige gjøremål. Disse kan omfatte spisehjelpemidler, spesielle kopper og tallerkener, hjelpemidler for personlig hygiene og enkle elektroniske hjelpemidler som minner om å utføre bestemte aktiviteter.
Hvordan fungerer det?
Adapterte kjøkkenredskaper: Som for eksempel kniver og skjærebrett med ekstra støtte for bedre grep.
Elektroniske påminnelsessystemer: Kan minne den demente om å spise, drikke eller ta medisin.
Klær med enkle lukkemekanismer: For eksempel klær med borrelås i stedet for knapper for å gjøre det enklere å kle på seg.
Spesielle kopper og tallerkener: Utformet for å minimere søl, for eksempel kopper med lokk og sugerør eller skjeer og gafler med tykke håndtak for bedre grep.
Teknologiske toalettsystemer: Som automatiske spyl- og tørkefunksjoner.
Fordeler
Selvhjulpenhet: Gjør det lettere for personer med demens å utføre daglige oppgaver selv, noe som kan bedre deres livskvalitet og gjøre at de kan bo lenger hjemme.
Sikkerhet: Reduserer risikoen for ulykker som kan oppstå ved for eksempel matlaging eller ved inntak av medisin.
Bekymringsløs omsorg: Gir pårørende en ekstra grad av trygghet når de vet at risikoen for ulykker er minsket.
Ulemper
Kostnad: Noen av disse hjelpemidlene kan være dyre.
Tilpasning: Det kan ta tid å venne seg til å bruke disse hjelpemidlene, og ikke alle vil finne dem like nyttige.
Praktiske hensyn
Brukervennlighet: Det er viktig å velge hjelpemidler som er enkle å bruke og ikke krever mye teknologisk kompetanse.
Individualisert tilnærming: Ikke alle hjelpemidler passer for alle. Det er viktig å tilpasse utvalget av hjelpemidler til den enkeltes behov og komfortnivå. Hjelpemidler for hverdagsaktiviteter kan spille en viktig rolle i å støtte personer med demens i deres daglige liv, og bidra til å opprettholde en viss grad av uavhengighet og livskvalitet.
8. Økt mestringsfølelse i kontekst av demens og teknologiske hjelpemidler
Hva er det?
Mestringsfølelse refererer til en persons tro på at de kan håndtere ulike utfordringer og kontrollere hendelser som påvirker deres liv. For demenspasienter kan teknologiske hjelpemidler som forenkler hverdagslivet øke denne følelsen.
Hvordan fungerer det?
Selvstendighet: Hjelpemidler som lokaliseringsteknologi, elektroniske pillebokser eller automatiserte hjemmesystemer gir brukeren mer kontroll over egen hverdag.
Sikkerhet og trygghet: Lokaliseringsteknologi og sensorer i hjemmet kan øke trygghetsfølelsen, som igjen bidrar til økt mestring.
Sosial interaksjon: Kommunikasjonsverktøy som Komp, en én-knappsskjerm for eldre, gjør det enklere å opprettholde sosiale bånd, noe som også kan øke mestringsfølelsen.
Fordeler
Livskvalitet: Økt mestring kan forbedre den generelle livskvaliteten.
Sunn psykologisk tilstand: En økt følelse av mestring kan redusere stress og angst, noe som er spesielt viktig for demenspasienter.
Empowerment: Gir individer muligheten til å utføre oppgaver de kanskje ikke trodde de kunne, noe som styrker deres selvbilde.
Ulemper
Overvurdering av evner: I noen tilfeller kan økt mestringsfølelse føre til at en person overvurderer sine egne evner, noe som kan være risikabelt.
Kostnader: Anskaffelse av teknologiske hjelpemidler kan være dyrt.
Praktiske hensyn
Brukeropplæring: Det kan være behov for opplæring for å sikre at brukeren forstår hvordan man bruker hjelpemidlene effektivt.
Pårørendes rolle: Familien kan spille en nøkkelrolle i å støtte bruk av teknologiske hjelpemidler og i å forsterke følelsen av mestring hos personen med demens. Økt mestringsfølelse kan være en kraftig psykologisk ressurs for personer med demens. Det kan forbedre deres livskvalitet og gi dem en følelse av å fortsatt kunne delta i og ha kontroll over eget liv.
9. Støtte for pårørende i kontekst av demens og teknologiske hjelpemidler
Hva er det?
Pårørende til personer med demens står overfor mange utfordringer, både emosjonelle og praktiske. Teknologiske hjelpemidler kan tilby viktig støtte for å lette byrden og hjelpe dem i omsorgen for deres kjære.
Hvordan fungerer det?
Overvåkning og sikkerhet: Lokaliseringsteknologi og hjemmesensorer kan gi pårørende en ekstra trygghet ved å vite at deres kjære er trygge.
Håndtering av medisiner: Elektroniske pillebokser kan sende varsler til pårørende hvis medisinen ikke er tatt, noe som reduserer stresset med å overvåke medisininntak.
Kommunikasjon: Enkle kommunikasjonsverktøy som "Komp" kan hjelpe pårørende å holde kontakt med demenspasienten, selv når de ikke kan være der fysisk.
Planlegging og koordinering: Det finnes applikasjoner spesialdesignet for å hjelpe pårørende med å koordinere omsorgsoppgaver og legetimer.
Fordeler
Tidsbesparelse: Automatiserte systemer kan spare tid og energi som kan brukes på kvalitetstid med den demenssyke.
Emosjonell lettelse: Redusert bekymring og stress kan forbedre de pårørendes egen helse og velvære.
Økt effektivitet: Teknologien kan hjelpe pårørende med å være mer effektive i omsorgsrollen, noe som igjen kan føre til bedre livskvalitet for den demenssyke.
Ulemper
Kostnader: Teknologiske hjelpemidler kan være dyre å anskaffe og vedlikeholde.
Teknologisk kompetanse: Noen pårørende kan finne det vanskelig å tilpasse seg bruken av nye teknologiske verktøy.
Praktiske hensyn
Opplæring og support: Pårørende må kanskje trenes i bruk av teknologiske hjelpemidler for å maksimere nytten.
Personvern: Det er viktig å være oppmerksom på personvernspørsmål, spesielt når det gjelder overvåkningsteknologi. Støtte for pårørende via teknologiske hjelpemidler kan være en velsignelse i en ellers utfordrende tid. Det kan forbedre kvaliteten på omsorgen som gis, samtidig som det gir emosjonell og praktisk lettelse for de som gir omsorgen.
10. Forskning og utprøving i kontekst av demens og teknologiske hjelpemidler
Hva er det?
Forskning og utprøving refererer til den systematiske innsamlingen av data og analyse for å vurdere effektiviteten og sikkerheten av teknologiske hjelpemidler for demenspasienter og deres pårørende.
Hvordan fungerer det?
Pilotstudier: Før et hjelpemiddel kommer på markedet, blir det vanligvis testet i en mindre skala for å vurdere dets effektivitet og brukervennlighet.
Kliniske studier: Disse er mer omfattende og inkluderer en større prøvegruppe for å teste effekten av teknologien over en lengre periode.
Brukermedvirkning: Personer med demens og deres pårørende kan ofte være del av forskningsprosessen for å gi tilbakemelding.
Dataanalyse: Data fra bruk i det virkelige liv kan også samles for videre analyse og forbedring av hjelpemidlene.
Fordeler
Bevisbasert omsorg: Forskning kan gi robuste data som støtter effektiviteten av et hjelpemiddel.
Tilpasning og forbedring: Forskningsresultater brukes til å forbedre eksisterende teknologier og utvikle nye, mer effektive løsninger.
Risikovurdering: Studier kan identifisere eventuelle sikkerhetsrisikoer eller bivirkninger, noe som er viktig for pasientsikkerheten.
Ulemper
Tidkrevende: Forskning og utprøving tar tid, noe som kan forsinke tilgangen til potensielt livsforbedrende teknologier.
Kostnader: Forskning er ofte dyrt og kan kreve betydelige investeringer.
Praktiske hensyn
Etiske retningslinjer: Forskning må følge strenge etiske retningslinjer, spesielt når det involverer sårbare grupper som demenspasienter.
Publisering: Resultater fra forskning og utprøving bør publiseres i vitenskapelige tidsskrifter for bredere distribusjon og peer-review. Forskning og utprøving er avgjørende trinn i utviklingen av teknologiske hjelpemidler for demens. De sørger for at produktene er både effektive og trygge, og hjelper helsepersonell og pårørende med å ta informerte valg om hvilke teknologier som skal tas i bruk.
11. Konklusjon
Velferdsteknologiske hjelpemidler for personer med demens har potensial til å forbedre livskvaliteten for pasienter og støtte for deres pårørende. De kan kategoriseres som følger:
Lokaliseringsteknologi: Bidrar til økt trygghet ved å hjelpe med å lokalisere pasienter som kan gå seg vill.
Avanserte trygghetssensorer: Kan utføre digitale tilsyn og varsler automatisk helsepersonell dersom det oppstår farlige situasjoner.
Elektroniske pillebokser: Forbedrer medisinforvaltning og reduserer risikoen for feilmedisinering.
Kommunikasjonsverktøy: Letter kommunikasjon mellom pasienter og pårørende, samt mellom pasienter og helsepersonell.
Automatiske stenging av apparater: Øker hjemmesikkerheten ved å minimere risiko for branner og andre ulykker.
Hjelpemidler for hverdagsaktiviteter: Bidrar til å opprettholde daglige rutiner og uavhengighet. I tillegg har disse hjelpemidlene flere overlappende fordeler:
Økt mestringsfølelse: Teknologien kan hjelpe pasienter med å føle seg mer selvhjulpne og trygge.
Støtte for pårørende: Teknologiske hjelpemidler kan gi pårørende mer ro i sinnet og hjelpe dem i omsorgsrollen.
Kontakt oss
Sensio har verdensledende løsninger innenfor demensomsorg og støtter et hundretalls kommuner og sykehjemsgrupper i Norden og stadig større deler av resten av Europa.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har en ledende stilling innenfor eldreomsorgen og ønsker å diskutere mulige løsninger i din kommune.
