Dette er arbeidsmetoden «digitalt først»

Her får du vite mer om hva «digitalt først» i eldreomsorgen innebærer og hvilke gevinster og fordeler denne arbeidsmetoden gir.

Ifølge prognosene kommer antallet eldre i Norge til å øke kraftig de kommende årene, og i 2040 er trolig nærmere 200.000 rammet av demens her i landet. Samtidig er det betydelig mangel på kvalifisert helsepersonell, og i tiden fremover er det ikke nok hender til å gi et tilstrekkelig tilbud til alle som har behov for det i helse- og eldreomsorgen.

– For å håndtere de store omsorgsutfordringene og kunne opprettholde et effektivt og velfungerende helsevesen som også ivaretar pasientsikkerheten, er kommuner og helsearbeidere nødt til å endre arbeidsmetode. Vi må gjennomføre en digital transformasjon i eldreomsorgen, understøttet av velferdsteknologi, digitalt tilsyn og en «digitalt først»-tankegang, sier administrerende direktør Torbjørn Aamodt (bildet) i Sensio.

Digitalt tilsyn

For å forstå hva arbeidsmetoden «digitalt først» innebærer, er det viktig å ha kunnskap om hva digitalt tilsyn er.

En enkel definisjon på digitalt tilsyn er «monitorering eller oppfølging av omsorgsmottakere ved hjelp av teknologi og digitale løsninger», og tilsynet kan skje enten via kameraer eller sensorer.

Et digitalt tilsyn innebærer enten at helsepersonell på eget initiativ eller som en del av en rutine for eksempel tar et bilde eller starter en videooverføring via en skjerm, eller at sensorer eller alarmer automatisk varsler helsepersonell om uønskede hendelser via en skjerm – som en mobiltelefon eller et nettbrett. Dette er altså en teknologi som gjør det mulig å føre tilsyn med både helsen og sikkerheten til omsorgsmottakere både på sykehjem og hjemme, uten å være fysisk til stede.

Hva er «digitalt først»?

Arbeidsmetoden «digitalt først» består av fire hoveddeler:

1. Bruk av digitalt tilsyn som førstevalg.

Utgangspunktet for arbeidsmetoden «digitalt først» er å benytte digitalt tilsyn som et førstevalg i helse- og eldreomsorgen. Det digitale tilsynet skal altså være den primære løsningen før det mer tradisjonelle fysiske, hendelsesdrevne tilsynet. Samtidig er det viktig å tilføye at digitalt tilsyn er et supplement til fysisk tilsyn – ikke en erstatning for fysisk omsorg.

Les hvordan «digitalt først» bidrar til å styrke pasientsikkerheten og effektivisere arbeidsflyten på sykehjemmene i Bjørnafjorden kommune

2. Overgang fra aktiv til passiv varsling.

Arbeidsmetoden «digitalt først» innebærer å gå fra aktiv varsling via trekksnorer og alarmknapper til passiv varsling via kameraer eller sensorer. Passiv varsling innebærer at sensor/kamera varsler personalet automatisk uten at beboeren/pasienten trenger å gjøre noe aktivt. Vårt fokus her er sensorbasert digitalt tilsyn, der markedslederen er multisensoren RoomMate. RoomMate (bildet) benyttes på over 20.000 rom på sykehjem og i hjemmetjenesten i Norden og England – hvorav majoriteten er installert i Norge.

Les mer: RoomMate gir store gevinster i eldreomsorgen

Primærfunksjonen til RoomMate er digitalt tilsyn der alarmen utløses når sensoren for eksempel gjenkjenner at beboeren eller pasienten faller, er aktiv i rommet, går ut av sengen eller er for lenge i sengen. RoomMate brukes da til overføring av anonymiserte bilder/gråskalabilder og/eller lyd og video via mobilen (Sensio Pocket) eller vaktrommet for å la helsepersonell avgjøre om omsorgsmottakeren har behov for fysisk hjelp.

3. Breddeinnføring.

Breddeinnføring handler om å innføre og ta i bruk digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» i hele kommunen eller på alle rom på et sykehjem – i noen tilfeller også på alle rom på en avdeling på et sykehjem.

– Det er først når man innfører de samme systemene og løsningene flere steder at de ansatte får nødvendig mengdetrening med teknologien. Ja, det kan være en større investering, men vår erfaring er at breddeimplementering gir langt større gevinster på sikt enn når man har teknologien kun på noen rom, sier Torbjørn Aamodt i Sensio.

4. Bruk av data for personsentrert omsorg.

Kunnskap og innsikt om omsorgsmottakere muliggjør personsentrert, individtilpasset omsorg. Det å kartlegge omsorgsmottakere manuelt og med høy kvalitet er svært krevende. Derfor finnes blant annet moderne og avanserte løsninger som Sensio Insight, som er laget for å gjøre denne utfordringen mindre og gi helsepersonell bedre innsikt og et bedre beslutningsgrunnlag basert på objektive og automatisk innsamlede sensordata.

Gevinster med abeidsmetoden «digitalt først»

Det å ta i bruk digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» på et sykehjem eller i hjemmetjenesten kan potensielt gi mange gevinster og fordeler.

En av de viktigste gevinstene er bedre sikkerhet og trygghet for omsorgsmottakeren, som vet at hjelpen kommer raskt ved behov, for eksempel ved fall eller andre uønskede hendelser. Dette bidrar til å øke kvaliteten på omsorgen.

– Med digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» om natten slipper omsorgsmottakeren å bli forstyrret av nattlige besøk av helsepersonell. Dette fører til en roligere natt og bedre søvn for pasienten/beboeren, og at hen er mer opplagt på dagtid og får bedre livskvalitet. Ved bruk av digitalt tilsyn i hjemmetjenesten, kan dette være et viktig tiltak for at omsorgsmottakeren skal kunne bo lenger hjemme om ønskelig, sier Sissel Ulstad (bildet), som er Teamleder Customer Success i Sensio.

Ulstad har lang erfaring med arbeidsmetoden «digitalt først», og jobber blant annet med opplæring av helseansatte i kommuner i det som kalles et «digitalt først-innføringsløp». Der lærer de blant annet å bli trygge på teknologien og hvordan man utnytter den optimalt gjennom å utarbeide rutiner og prosesser som er nødvendige ved innføring av ny teknologi. Dessuten lærer de prinsippene for endringsledelse som bygger tillit til nye arbeidsmetoder og sikrer at de nye rutinene faktisk blir tatt i bruk.

Ta kontakt om du ønsker mer informasjon om «digitalt først-innføringsløp»

Mer tid til omsorg

For helsepersonell gir digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» god oversikt over pasienter/beboere og fungerer som en beslutningsstøtte til å prioritere tiden sin optimalt.

Det betyr at helsepersonell kan fokusere på de situasjonene som krever fysisk handling, uten at det er behov for kontinuerlig overvåkning. Det gir en mer effektiv utnyttelse av ressurser, bedre arbeidsflyt og frigjør tid for de ansatte, slik at det blir mer tid til omsorg.

– Vår erfaring er at digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» også gir en tryggere og mer forutsigbar arbeidsdag for personalet, noe som igjen gir lavere stressnivå og redusert sykefravær over tid. Dette kan også gi kostnadsbesparelser ved mer effektiv drift, spesielt når det gjelder bemanningen om natten, sier Sissel Ulstad i Sensio.

Hun erfarer også at digitalt tilsyn i stor grad ivaretar pasienters og beboeres integritet og personlige rom.

– Dette verdsettes av omsorgsmottakerne og bidrar til å øke tilliten mellom dem og de ansatte. Digitalt tilsyn kan også bidra til bedre kommunikasjon mellom helseansatte og pårørende, og gi pårørende en trygghetsfølelse når de vet at deres kjære blir passet godt på, sier hun.

Oppsummering

Hvis man ser på gevinstene ved breddeinnføring av velferdsteknologi og bruk av digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først, er det liten tvil om at dette kan bidra til å løse demografi- og personalutfordringene i demens- og eldreomsorgen i Norge.

– En digital transformasjon er nødvendig for å forbedre kvaliteten, effektiviteten og tryggheten i helse- og eldreomsorgen til det beste for både ansatte, beboere, pårørende og samfunnet generelt – og det haster for kommunene å få dette innført, avslutter Torbjørn Aamodt i Sensio.