/Sensio_365.jpg)
Antall eldre med demens vil akselerere
Universitetet i Trondheim gjorde flere urovekkende funn da de kartla helsen til 56.000 innbyggere i HUNT4-studien: Forekomsten av demens blant eldre er langt høyere enn vi var klar over. I internasjonale studier har Norge ligget midt på tabellen. Nå er spørsmålet om vi, og kanskje også andre land, har feilvurdert omfanget av demens blant den eldre befolkningen.
Og utfordringene stanser ikke der. Selv om vi lenge har vært klar over utfordringene med langt flere eldre – en økning i befolkningen over 67 år fra 2012 til 2040 – er det en annen bekymring som kaster en mørkere skygge over fremtidens helsevesen: Den akselererende veksten av eldre med demens.
Dette kommer i kjølvannet av den raske økningen av 80-90-åringer, som startet i 2020 og varer til 2030. Når bølgen av eldre over 90 år treffer oss i 2030, vil vi virkelig begynne å merke utfordringene i samfunnet. Deretter blir det mye verre, år for år.
/Pleier-beboer-sykehjem-sensio%201440x900.jpg?width=1440&height=900&name=Pleier-beboer-sykehjem-sensio%201440x900.jpg)
3. Digital transformasjon nødvendig for å bistå overbelastet helsepersonell
Vi trenger 110.000 flere årsverk i helsesektoren innen 2035 og 260.000 innen 2060. Det vil si at hver tredje arbeidstaker vil måtte jobbe innen helse og omsorg i 2060, mot hver åttende i dag. Hvor skal disse hentes fra? Selv om vi brukte hele oljefondet, hadde vi ikke klart å ansette nok folk for å møte det umettelige behovet for arbeidskraft.
/Snesio_eldre%20mann_trygghetsalarm_pleier.jpg?width=1440&height=900&name=Snesio_eldre%20mann_trygghetsalarm_pleier.jpg)
Dermed blir teknologi og digital transformasjon en del av løsningen.
Det norske helsevesenet har gjennom årenes løp nådd en høy kvalitet og standard, men har en vedvarende lav produktivitet. Om vi skal unngå å sprenge kapasiteten, er vi nødt til å tenke nytt, noe Helsepersonellkommisjonen fikk i oppdrag å gjøre. I sin rapport, «Tid for handling», peker de på teknologi som en del av løsningen. Men hvor bør fokuset settes for en digital transformasjon av eldreomsorgen? Etter vår mening, der det trengs mest.
4. Digital transformasjon øker pasientsikkerheten og forebygger fallulykker
Det første steget i den digitale transformasjonen bør være å forbedre pasientsikkerheten blant mennesker med demens og de som har fallrisiko, som altså er de to største kostnadsdriverne for helsetjenesten. Personer med demens har høy risiko for å falle, da de ofte har søvnforstyrrelser, reduserte kognitive evner og tar medisiner som kan gjøre dem sløve.
Med det vi velger å kalle Pasientsikkerhet 1.0, som er mest utbredt i eldreomsorgen i dag, har man to virkemidler: Fysiske tilsyn og aktiv varsling. En av utfordringene med fysiske tilsyn, hvor man går inn så stille som mulig for å sjekke om alt er ok, er at det krever relativt høy nattbemanning og at det kan forstyrre søvnen til beboere. Forstyrret søvn har flere uheldige bivirkninger:
- Beboeren blir mindre opplagt dagen etter og får redusert livskvalitet.
- En beboer som våkner på natten av et fysisk tilsyn har større sannsynlighet for å bli forvirret, gå ut av sengen og falle – noe som uten digitale tilsyn ikke vil fanges opp før neste fysiske tilsynsrunde.
I tillegg ligger det implisitt i fysiske tilsyn at du aldri vet om du prioriterer tiden din rett – om den personen du utfører tilsyn hos er den personen som har størst behov akkurat på det tidspunktet.
Aktiv varsling går ut på at brukerne blir utstyrt med et alarmsmykke de kan trykke på om de trenger hjelp. Problemet er at mange med kognitiv svikt ikke forstår at de kan trykke på den. Dermed får de ikke den hjelpen de har behov for i kritiske situasjoner.
Andre trykker hele tiden, og det utløser falske alarmer som krever tid å følge opp.
Trygghetsalarmer som alarmsmykker er supre til sitt bruk, primært i hjemmetjenesten. Men på sykehjem, hvor en stadig større andel av beboerne har demens, gir dette falsk trygghet.
Les NRK-artikkel: Reidun (87) falt stygt flere ganger – trykket aldri på alarmen
5. «Digitalt først»-arbeidssett muliggjøres gjennom en digital transformasjon
Pasientsikkerhet 2.0 har en «digitalt først»-arbeidsmåte understøttet av smarte sensorer. Disse sensorene er plassert på beboernes rom og kan registrere og tolke bevegelser og lyder, og varsle helsearbeiderne automatisk når noe kritisk skjer – såkalt passiv varsling. Hvis en beboer med demens reiser seg opp i sengen midt på natten, vil sensoren varsle helsearbeideren. Denne kan da se et anonymisert live-bilde fra rommet, for å avklare om beboeren for eksempel bare justerer puten eller om de er på vei ut av sengen. Helsearbeideren kan da komme beboeren raskt til unnsetning og avverge et fall.
Det å gå fra tilsyn på faste tidspunkter til en hendelsesdrevet arbeidsmåte med hjelp fra en digital nattevakt, kan gi beboere gevinster som mer presis og effektiv omsorg, redusere fallulykker betraktelig og skape mer trygghet for både beboere, helsearbeidere og pårørende. Teknologien finnes allerede, og Sensios egen trygghetssensor, RoomMate, har vært på markedet siden 2016 og er installert på over 20.000 rom.
Tilbakemeldingene viser en reduksjon i fallulykker på 40 til 60 prosent, og hos enkelte institusjoner helt opp til over 80 prosent reduksjon.
6. Store gevinster med digital transformasjon
En digital transformasjon med innovative sensorer og arbeidsmetoden digitalt først gir dermed store gevinster for både beboere, pårørende, helsepersonell og økonomien:
Beboere:
- Færre fall, bedre sikkerhet og mindre lidelse
- Bedre søvn
- Mer tilrettelagte tjenester
Pårørende:
- Økt trygghetsfølelse
- Redusert belastning
Helsepersonell:
- Mindre stress
- Færre avvik
- Bedre bruk av tiden
Økonomien:
- Holde tjenestemottaker nede i omsorgstrappen
- Mindre sykefravær hos helsepersonell
- Redusert nattbemanning
7. Hvordan lede en vellykket digital transformasjon i helsevesenet?
Avslutningsvis ønsker vi å dele noen lærdommer fra digital endringsledelse i praksis. Etter mange år med implementering av RoomMate, har vi erfart at det ikke er nok å installere digitale sensorer. Institusjoner og kommuner må gjennom en digital transformasjon med en «digitalt først»-arbeidsmetodikk for å ta ut alle gevinstene som muliggjøres gjennom RoomMate.
Men jobben er ikke ferdig når sensorene er på plass og opplæringen av helsepersonellet er utført. Det er da arbeidet begynner med å omsette kunnskapen i praksis og gjennomføre et skifte av hvordan arbeidsflyten skal gjennomføres. Det er kun på denne måten det er mulig å gjennomføre en digital transformasjon av eldreomsorgen, som innledningen på denne artikkelen viser nødvendigheten av.
På veien til digital transformasjon må du regne med å møte utfordringer, og det er viktig å sette av ressurser både i forkant, men ikke minst underveis, for å løse disse.
8. Fem steg for å lykkes med en digital transformasjon
Disse fem stegene har vi i Sensio sett er viktige for å lykkes med endring til en «digitalt først»-arbeidsmetode.
1. Du må sørge for at alle involverte har en forståelse av hvorfor det er nødvendig å gjøre endringene.
2. Videre må du synliggjøre hvilken verdi det vil skape både for dem og beboerne.
3. Først nå kommer behovet for opplæring av både teknologi og endret arbeidsmetode. Mange starter på dette punktet, men da er sannsynligheten for suksess langt lavere.
4. Du må omsette kunnskapen til praktisk handling og faktisk ta i bruk den nye arbeidsmetodikken.
5. Arbeidsmetodikken må gjentas hver eneste dag over en lengre periode til den blir en vane. Dette blir enklere om dere internt deler statistikk og konkrete eksempler for å underbygge den verdien som endret arbeidsmetodikk skaper.
Disse fem stegene er ikke revolusjonerende i seg selv, men de krever et systematisk fokus fra alle involverte. Spesielt fra helseledere, men ideelt sett helt fra kommuneledelse ned til den enkelte helsearbeider. Ikke vær redd for at du ikke skal få det til, vi i Sensio hjelper deg med å gjennomføre alle stegene.
Mens mange ser teknologi som drivkraften bak forandring, har vi innsett at nøkkelen ligger i det motsatte perspektivet: Vi må først definere den ideelle arbeidsmetoden, deretter bruke teknologi som et støttende verktøy for å realisere den.
Denne endringen i tankesett har gitt oss en forutsigbar metode for å lede og implementere vellykkede prosjekter, som har resultert i at våre kunder nå i langt større grad breddeimplementerer løsningene på hele sykehjem – som også er en viktig faktor for å lykkes.
Webinar On-Demand: RoomMate - gir store gevinster og besparelser i norske kommuner
9. Det er tid for handling
Tiden for å møte dagens utfordringer i eldreomsorgen og være forberedt på den kommende økningen i antall demenssyke er knapp. Velferdsteknologi og en digital først-arbeidsmetode er avgjørende for å klare å løse bemanningskrisen i helseomsorgen gjennom en digital transformasjon.
Men både helseledere, helsepersonell, velferdsteknologer og politikere må forstå hverdagen til de 400.000 som jobber i vårt fantastiske helsevesen. De valgte ikke yrket for å jobbe med teknologi, men for å gjøre en forskjell i andre menneskers hverdag. Derfor må vi tilrettelegge for en så enkel digital transformasjon som mulig, med brukervennlig, intuitiv og ikke minst verdiskapende teknologi og digital arbeidsmetodikk.
Dersom vi klarer dette, er vi et langt steg på vei til å løse dagens og morgendagens utfordringer i eldreomsorgen og kunne bidra til at det blir mer tid til omsorg.
